Et kort øyeblikk Slår det deg Hvor uendelig Lenge Vi blir borte Når vi dør
En bit
En bit Bare en bitteliten En liten bit til Og nok en bit Blir bitt Litt etter litt Til biten er liten Og skammen stor er blitt
Påminnelse
Å bli påminnet Det tunge Ansvaret Du har unnveket Lenge Er ydmykende Og du føler Trang til Å gjemme deg Unngå hennes blikk Hennes sterke Klare stemme Som har rett Så alt for rett
Beslektet
Hva som Får deg til å skjelve I raseri Er beslektet Med tårene I hennes øyne Når hun Ser på deg Og du vet At det Er hun Du elsker
Noe
Noe må sies Noe svært fort Før det blir stille Det første er det beste En løs tanke En tynn tråd Rundt bordet Som dyppes I voks Til en Stor tykk klump Og ordet Er blitt til Et minne En spontan erfaring
Kunsten
Kunsten er Å lukke øynene Når Man ser for mye
Litt tull
Ta det med ro Din tro Måles ikke i ord Ta det rolig Dine ord Veies ikke i gull La ikke din uro Gro For jeg tåler Litt tull